Jeg regner med at de autoritære muslimske organisasjonene overdriver skadene som gjøres mot dem for å skape internasjonal mediasympati. Propaganda er en del av alle kjente autoritære styreformer. Israel på sin side, er ikke tjent med mediaomtale av alle attentat mot dem, ettersom det trolig fører til større hysteri blandt terroristene, og fler attentat.

Vi ser hvordan en greide å dysse ned anti-idealistiske demonstrasjoner i fotball vm`s elite-politikk. Ingen var modige nok til å diskutere vold og tilbøyeligheter til nazisympatier. Det som er ubehagelig, men knyttet til konstruerte ideal, kostes under teppet. Det viktigste er å holde masken og ikke true skjulte økonomiske nettverk.

Når Israel reagerer på terrorisme er det altså ut fra en mer omfattende realitet og ikke den illusjonen som er konstruert for de internasjonale media. Israel blir først og fremst motarbeidet fordi deres idealisme truer skjulte uansvarlige nettverk. Propagandaen mot dem er konstruert med tanke på å sværte dem.

Jeg har en teori om hvorfor Satanister (På gammelhebraisk, motstandere av den Israelske ideologi) er kjent for å kle seg sort. Mennesker som forfølges av satanistiske nettverk gjøres upopulære gjennom systematisk undergraving av vedkommendes identitet. Dersom et menneske truer den satanistiske antiideologi gjennom en sterk personlighet, er det fare for at vedkommendes ytre vil danne en maske for det satanistiske nettverkets usympatiske handlinger. Forfølger det satanistiske nettverket en rødhåret mann, vil de framstille en rødhåret djevel. Ettersom satanismen er strategisk og målrettet, vil et offer i de fleste tilfeller kunne forfølges og skades innenfor lovens rammer, både gjennom å forskyve rammer, og ved å hele tiden rokkere sine medlemmer, og etterspørselen generelt, slik at offeret faller ugunstig ut. Det er dessuten utallige muligheter når det gjelder å fikse biler, forgifte mat og drikke…

Den som er klar over å bli forfulgt, vil gjerne kle seg sort ettersom den ikke er spesielt glad og er redd for at eget nærvær vil belaste eventuelle venner. Den manglende fargen vil advare andre mennesker.

Det er godt mulig at de israelske reaksjonene ikke ville bli betraktet som for harde, dersom all sabotasje av Israel var kjent. Israel kjemper ikke bare sin egen sak, men for retten til saklighet, rettferdighet og realiteter generelt.

Jeg tror det er en sammenheng mellom jødehat og innvandring av jøder til Israel. Det er ikke logisk at folk uten nasjonalstat skal være rettsløse i vår overbefolkede verden. Dette gjelder bandt annet jøder, palestinere og sigøynere. Dersom et folk utsettes for en satanistisk hatkampanje, er de berettiget til å kjempe for sitt eget land. Det er ikke uten logikk at de vil prøve å etablere seg i et område som ikke er okkupert av en stat, og som de har historisk / religiøs tilknytning til. Israel ønsker en fredlig løsning sammen med palestinerne. Det er bare autoritære satanistiske grupper som har sabotert dette. De har hele tiden arbeidet for en krisemaksimering og terrorisert både Israelere og fredlige palestinere. Jeg kaller dette satanistisk på grunn av terroristenes metoder, ikke religionen de skjuler seg bak. Satanismen skjuler seg bak Islam på samme måte som terroristene skjuler seg blandt de sivile. At satanismen også skjuler seg bak økonomiske nettverk, er en annen sak.

Libanon var trolig et da de landene som hadde størst ideologisk forutsetning for samarbeid med Israel. Dette er grunnen til den store strategiske autoritær-satanistiske satsningen i dette landet.

Befolkningen i Libanon kan ikke uten videre klandres for at det utvikles autoritære hemmelige nettverk. Slikt kan og vil ofte organiseres utenfra. Det er derfor et alvorlig etisk spørsmål om Israel har rett til å gå til angrep på Libanon, selv om det internasjonale samfunnet ikke har gjort noe forsøk på å avvæpne Hizbolla.

Israel var ikke en stamme, det var mennesker fra mange land og mange folk som var enige om å leve ikke-autoritært = uten et gudebilde. De ønsket en saklig tilværelse, ikke et samfunn preget av ødeleggende maktkamp og levesett som ødela natur, miljø og meningsfulle sosiale relasjoner. Den jødiske "stammen" var trolig en av de mest fargerike gruppene med slektskap til mange ulike kulturer og folk.

Israels gud var uten bilde og dermed altomfattende. Hvordan kan en tenke seg en gud som er større enn det, eller en ideologi som har større respekt for alt liv? Er det ikke bare innlysende at autoritære illusjonerende regimer hele tiden motarbeidet disse personlighetene? Autoritære regimer søker å utslette personligheter og gjøre menneskene til autoritære virkemiddel. En behøver ikke bøker for å lese de autoritære regimers historie, en behøver bare tolke deres tegn, sprog, kultur og mangel på ideologi. På samme måte kan en lese Israelernes historie.

Gudene i Midtøsten, for tusener av år siden, ble i stor grad brukt for å etablere autoritær makt. Ikke-autoritære "utskudd" fra alle verdens hjørner, samlet seg så i klodens mest antiautoritære landskap, Israel for å leve etter saklig fornuft og viten. Israel pekte nedover, det lå under havoverflaten, der var dermed en motsetning til den pyramideformede autoritære tro. Ettersom folkene som samlet seg var kloke mennesker, med stor personlighet og humoristisk sans, skaffet også de seg en "gud", men lot den representere alt liv, ikke bare mennesket eller de mektige menneskene. Guden deres var uten navn og uten bilde fordi den ikke skulle misbrukes til å skape autoritær makt.

For to tusen år siden var gudstro og poletikk det samme. De autoritære gudene var mystiske for å kunne forsvare urimelige samfunnsforhold. Israels glade og humørfylte gudstro ble mystifisert / demonisert av deres motstandere for å hindre radikale revolusjoner innen deres egne regimer. Slik fungerer det også den dag i dag men det ser ut som om det gode humøret til Israelerne er i ferd med å forsvinne for en stund.

Den ikke-autoritære troen er en ekte ideologi som tar utgangspunkt i økologi og menneskerett. Den representerer derfor en fare for alle løgnaktige autoritære regimer. Israelernes tro er demonisert av autoritære regimer gjennom hat og propaganda i flere tusen år. Hat er en tilstand som vitner om svekket identitet gjennom satansitisk metode.

Når Israel sier at de vil bekjempe terrorister innen et spesielt område, bør lederene informere folk som bor på stedet om det. Hizbolla bruker isteden disse menneskenes død som propaganda / levende skjold. De ikke bare feilinformerer, de hindrer folk i å flykte. Problemet til Israel er at land nær dem brukes som baser for terror mot Israel, spesielt de som har terrororganisasjoner infiltrert i det politiske miljøet. Dersom disse hjernevaskede miljøene kan opfatte noe som en seier, vil de opptrappe sin virksomhet med nye glødende "torpedoer". Israel kan derfor bare fradele palestinsk jord dersom det ikke kan knytes til terrorismen. Jeg mener derfor at Israel bør fradele et eget kristent område for palestinerne, slik at det blir rom også for disse i Midtøsten. Et kristent Jerusalem, vil ikke kunne knyttes til terroristene, samtidig som det vil vise at Israel ,og eventuelt Araberstatene, sine intensjoner er fredlige.

Jeg tror spådommen om at alle skal vende seg mot Israel bunner i at Israel glemmer sin ideologi og at nye ikke-autoritære folk igjen vil strømme mot Israel for å danne en ny pakt preget av økologisk fokus og likeverd. I vår tid med sløsing av energi, store muligheter til kommunikasjon og økologiske problem, er dette faktisk den eneste positive løsningen for framtiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor utvikles terroren i Midtøsten?
Er det en sammenheng mellom ansvarsløshet når det gjelder økologi og når det gjelder utvikling av terror?

For meg er sammenhengen åpenbar. Når folk ikke tar ansvar for omgivelsene er det et tegn for at de er personfokuserte. Midtøstenområdet er preget av en utvidelse av ørken over flere tusen år, mellom annet på grunn av overbeite. Menneskene som tilpasset seg livet i disse ugjestmilde ørkenområdene måtte ha en sterkere og mer autoritær organisasjon enn andre nærtliggende steder. Dette fører naturlig til ideologiske ulikheter som likevel kan være tilsynelatende genialt stedstilpassede. Dersom potensialet for økologi (meningsfult liv) avviker fra det som er mulig innenfor en autoritær organisasjon, vil trolig både mennesker og dyr føle seg utilpass.

Menneskerettigheter er slik jeg ser det et produkt av en urban
(ikke-stedstilknyttet) religion, først og fremst kristendommen.
Dette er en tro som bygger på det gamle israelske ideal med
saklighet og ansvar for omgivelser, men hvor den geniale
empatiske forbindelsen til stedet er borte. Det er nødvendig å
kjempe for frihet og saklighet når en står overfor autoritære trusler.

USA står overfor en indre autoritær trussel etter den økonomiske
"frigjøringen" fra økologisk ansvar, og kjemper derfor for
"demokratiet" på en delvis autoritær måte. De har begynt å akseptere
begrensninger av maktbruk av økonomiske årsaker. Frigjøring av
undertrykkede folk er ikke lenger en målsetning uten prislapp.
Når motstanden mot autoritære styreformer kan beregnes økonomisk
er også forutsetningene for autoritære styreformer lagt.
Vi kan regne med en dårlig blomstring av nazisme, fasisme,
liberal økonomi, stalinisme, mafia og terror. Ulike autoritære
grupper som investerer i terror for å styrke sin makt og skape sine nettverk.

Det er faktisk mulig å fjerne terroren uten å bryte menneskerettigheter,
gjennom å fokusere på økologi, internasjonalt ansvar og gjennom å
motarbeide at viten om menneskets psyke brukes i autoritære herskerteknikker.
Markedsverdien av et menneske i dag bestemmes i stor grad av evnen til
å skape illusjoner og personlig makt over andre, den har lite med positive evner som vilje til å ta økologisk og moralsk ansvar.

Forskningen er i dag, som ideretten, preget av en autoritær instilling.
Vi har de siste årene sett en sterkere utvikling av hemmelige nettverk
uten saklige motiv. Dette har gjort vitenskapen åndssvak. Forskningen i
dag støtter ofte en autoritær utvikling i samfunnet. De ønsker sterkere
personfokusert kontroll, noe som styrker betydningen av nøkkelstillinger
i samfunnet og dermed også skjulte autoritære nettverk.
Autoritære organisasjoner er feige, de unngår en saklig vurdering av
sitt arbeid fordi dette som regel ikke er prisverdig. Lederene hjernevasker
resten av gruppen for å kunne offre dem for sin egen maktutvidelse.
Når egen makt er viktigere enn idealene for et meningsfult samfunn,
er noe alvorlig galt med systemet. En må dermed regne med økologiske
uansvarlig utvikling.

Målrettede saklige verbale angrep mot de autoritære terror-lederne, kombinert med fritt media, ytringsfrihet og bekjempelse av fattigdom, er sikkert den beste reaksjonsformen i kampen mot terror, på lang sikt.

Jødene er både en gruppe som aksepterte den ikke-autoritære speilingen av gud uten bilde og egetnavn og en gruppe som ikke ble akseptert av autoritære regimer. Dette er to sider av samme sak, men som en ikke akseptert folkegruppe ble de også gjenstand for andre autoritære makters mer eller mindre skjulte agenda. Regimer som bygger på subjektivitet og personfokusering må rydde objektivitet og saklighet av veien for å bestå.

I Dagbladet sto det å lese på mandag 25.09.2006, om en stor uvilje mot norske sjefer.
En sjef i naturlig forstand, er leder i egenskap av aksepten i fellesskapet.
En autoritær leder, er leder i kraft av et usaklig nettverk med stor makt. En leder som sitter i sin stilling i kraft av et usaklig nettverk, vil bruke det meste av tiden på å sikre sin egen posisjon, og på å pleie usaklige nettverk.

Når det i undersøkelsenen om norsk lederskap, vises ønske om sterkere lederskap, tror jeg det egentlig betyr mer saklighet og større forutsigbarhet. En leder som er leder i kraft av et nettverk, framstår som en svak personlighet som må rydde sterke personligheter av veien for å styrke sin posisjon. En dårlig sjef vil dermed også motarbeide ekte lederegenskaper.

I den grad jødene representerer den objektive religion, uten falske gudebilder, tror jeg de representerer de gode sjefer. Den økonomiske liberalismen dannetr så personfokuserende og uansvarlige styreformer, at " den gode sjef" går på tryne etter utallige beinkrok både i åpne og skjulte autoritære regimer. Mobbing og moter satt i system og skaper psykoser som skilter dårlige sjefer som ubetalelige, fordi de betaler de riktige nøkkelpersonene for det. Den gode leder gjøres til en syndebukk som den andre side av samme sak. Historien om de forfulgte jødene gjentar seg dermed i stadig større grad, også blandt ikke-jøder (eller ekte jøder he he).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På gammelt hebraisk betyr satanisme motstand. Bruken av ordet gjorde at det etter hvert ble en definisjon av ikke-ideologiske system, det ble synonymt med motstand mot ideologi. Ideologien til Israelerne var regional, og forholdsvis saklig / demokratisk. Arv og rikdom var nok betydningsfullt, men ikke avgjørende

Logikk, idealisme og genialitet ligger til grunn for en ideologi. Logikken skaper troverdighet og stabilitet, Idealismen skaper respekt og trygghet. Genialitet skaper en meningsfull rytme til livets melodi og er beviset på et fungerende ideologisk system.

Makt er nødvendig for større samfunn, men bør tjene ideologiske målsetninger og dermed underordne seg fellesskapet. Dersom makten gjøres til en målsetning i seg selv, skapes det grobunn for satanisme. Det vil da utvikles autoritære krefter som systematisk svekker ideologi. Samfunnet endres fra å være saksorientert til å bli personfokusert, idealismen endres til egoisme og genialitet til usaklige avgjørelser for å sedimentere maktforhold og skape ideelle forhold for herskerteknikker.

Noen mennesker ønsker å ha makt for sin egen skyld. Det kan være for å fylle et ideal som hadde en viktig betydning i mer primitive samfunn, som idealet til et barn i en farlig verden. Når dette idealet ikke lenger har en logisk betydning i et system, kan noen ønske å endre premissene slik at idealet fremdeles fyller en funksjon. En kan konstruere fare gjennom terror, mobbing og forfølgelse. Vi har eksempler fra de fleste samfunn som viser konstruerte mønster som svekker ideologi til fordel for den autoritære makt. Satanismen kan dermed betraktes som en kunstig bevaring av tapte autoritære ideal (gudebilder) i en verden med stadig mindre reelle behov for autoritær struktur. Pyramidene som oppsto uavhengig av hverandre, i samfunn med ulike former for ofringer (menneskeofringer), viser slike strukturer. Dette er samfunn som bygget på illusjoner.

Ofringene til Israels "demokratiske" folk, hadde ikke som målsetning å skremme folk tror jeg, det var muligens en tradisjon som regulerte beitetrykket i et område med stadig ørkenutvidelse.

Det er ikke rart at Israels folk og idealister rundt om i verden, har blitt forfulgt av autoritær makt opp gjennom tidene, det er ett ledd i tradisjoner med autoritære herskerteknikker. Satanistene er som regel et mindretall som manipulerer sine omgivelser. Deres støttespillere kan være idealister som ikke har noen aning om hvordan de blir brukt. Så lenge organisasjoner er skjulte, har uoversiktlige saksforhold og helt eller delvis fokuserer på person og ikke sak, kan nettverk av nettverk suge til seg resurser med ulike preferanser, også når det gjelder ideologi. De mest satanistiske, vil skjule seg bak de beste maskene og gjøre seg uangripelige.

Idealister og ideologiske strukturer forfølges og saboteres av satanistiske nettverk. I "vesten" er nok de økonomiske nettverkene de som i dag er mest preget av ideologisk ekslusjon. Det var en utvikling som startet med den økonomiske liberalismen ("frigjøring" fra sosialt og økologisk ansvar), men har resultert i en endring av våre moralbegrep. I dag betraktes mennesker som dumme og barnslige dersom de er ærlige, mens ærlighet faktisk er en av forutsetningene for å utvikle høy intelligens.

De "satanistiske" strukturene er forbundet internasjonalt. De er sentrert rundt nøkkelpunkt i samfunnsutviklingen. Universitet er nøkkelpunkt som gir tilgang til objektiv viten, logikk og realiteter. Universiteter er derfor også viktige å dominere for nettverk som ønsker å kontrollere tanken. Det er relativt vanlig med satanistiske miljø i universitetsbyer og administrasjonsbyer. Her kan de danne nettverk som forfølger og saboterer idealister uten at disse engang er klar over det selv. Nettverkene fungerer slik at den enkelte vet minst mulig, men er forbundet med de andre i et felles ønske om makt og penger. En ofring på satanismens alter fører dermed til en rask karrière. Det kan innebære at offeret skades fysisk og mentalt, gradvis og helt inn på de offentlige institusjoner.

Helt siden det første sykehjemmet i Paris (før dette stelte ofte kirken og klostre med de syke), har det eksistert ritual for "de forfulgte" De kunne merkes med tegn på kroppen og skulle for eksempel tilbringe den første natten på rom med en dødene person. Offeret kan gå gjennom en slik prosess uten å være klar over hvorfor og hvem som står bak, bare med redsel og en konstruert schizofreni. Også dem offeret kommer i kontakt med, kan i stor grad være uvitende. De kan narres til å tro at de gjør offeret en tjeneste, og at vedkommende får som fortjent. Jeg tror et offer ofte velges ut på grunn av sitt potensial for ideologisk inflytelse, som pressmiddel i en slags utpressing for å få mer makt og manglende forutsetninger for offeret til å forstå eller motarbeide forfølgelsen.

Jeg tror satanistiske nettverk har en relativt stor inflytelse i den rike delen av verden, fordi stor produksjon av energi skaper stor avstand mellom gamle autoritære ideal og nye demokratiske muligheter.

Den eneste fornuftige måten en kan beholde autoritære ideal på, må være å begrense bruk av forurensende energi og produksjon. Det er ingen logisk grunn til å tale mot autoriteter som arbeider for god ideologi og et godt fellesskap. Det er til og med ødeleggende å ikke legge forholdene til rette for slikt arbeid.

Premie:)

http://andresens.blogspot.com/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Historisk må en vel si at håntverkerlaugene ble til i standens nedgangstider, for å sikre at arbeidet falt i "de rette" hender. Etter at laugene ble opprettet mistet kvinnene mange rettigheter. Kvinner som før kunne drive egen virksomhet, eller i det minste fortsette sin avdøde manns, ble skviset ut av markedet.

Det er vel slik at eksport og ny protoindustri, med en ny skipshandel, skapte nye "globale" standarder. Handelen ble dermed knyttet sterkere til de voksende verkstedene. Effektive arbeidsprosesser og bedre komunikasjonsmiddel gjorde det mulig og lønnsomt å produsere for salg i stadig større radier. Viten hos verkstedene ble voktet slik vi i dag vokter industrihemmeligheter.

Håndtverkerene hadde utvilsomt større status, som slike, før håndtverkerlaugene ble opprettet. Men statusen sank mer eller mindre helt til arbeiderbevegelsen innførte streikerett og en Londoner ved navn F. Geddes begynte å analysere bymiljøet utviklet gjennom den hensynsløse industrialismen.
Før laugenes tid levde håndverkerene som allsidige borgere i gode grønne bymiljø. Laugene ble en politisk maktfaktor, og deres ledere kunne bli mektige. Dette var et fåtall, og makten deres bør ikke forveksles med respekten for en håndtverker.

Det hender at hele samfunn bygger på illusjoner, dersom autoritære krefter vinner fram. Her står vel Nazismen som det sterkeste eksempel. Det viser også at den som står alene i vår tid, fordi hun eller han ikke akspeterer urett, ofte er realister. Mennesker blir myrdes på grunn av illusjoner, men den som myrder kan ikke kalle seg realist bare fordi offeret er dødt.

Autoritære nettverk bygger ikke på solid grunn, det dreier seg heller om en flokk som jager og som gjennom flokkens metode har fordeler overfor enkeltindivid. Ettersom de ikke forteller hvem de er eller hva de gjør, kan de vanskelig straffes dersom de gjør urett. Slike nettverk kan tilpasse rollene til den enkelte, slik at ingen tror de har å gjøre med ting de ikke ville vedkjenne seg. Idealister kan brukes som frontfigurer i beste tro, mens det lusker ondskap og forbrytelser på bakrommet. Mer om dette: http://www.tagryggen.dk/show_article.php?num=71

Jeg tror noe av årsaken til at slike nettverk dannes er at våre samfunn i liten grad identifiserer seg med region og religion, men med nasjonalitet, lov og rett. Realiteten blir dermed noe en skal gjøre bruk av og utnytte, ikke være en del av og føle ansvar for. Jeg bestrider ikke at nettverk kan skape overbevisende illusjoner om egen positive betydning, både for seg selv og andre, men slik skjult virksomhet kan bare forsvares dersom felleskapet består av mennesker som forfølges og
diskrimineres.

En finner ikke mye av den korrupsjon og innflytelse fra skjulte nettverk som styrer i økonomien, i økologisk styre. Det er fordi økologiske fokus er mye mer saklig enn økonomiske. Det er ikke så mye materiell rikdom å vinne for en som tenker økologisk samhandling, eller så mange nettverk å pleie.  Det er naturlig å gi makt til dem som tar reelt ansvar. Dersom en gir makt til dem som rømmer fra økologisk og sosialt ansvar, får en et satanistisk system som bygger på personfokusering, skjulte nettverk, skjulte motiv og mistenkeliggjøring / forfølgelse av frie saklige mennesker.

Jeg er for internasjonalt samarbeid som har bakgrunn i idealisme og økologi. Jeg er ikke for økonomiske nettverk over det regionale planet, dersom de ikke underkastes en sterk økologisk styring. Jeg tror ikke det finnes eksempel på at økonomisk samarbeid fører til godt miljø og naturvern, men jeg tror en kan si at regimer som satser på økologi og miljø ikke så lett havner i krig. Regimer som satser på økonomisk makt på tross av miljøet, er labile. De system en kjenner med en overordnet økonomi, har en så skjev kompetansefordeling at natur og miljøvern bare blir unødvendig store utgiftsposter med minst mulig effekt. Det økonomiske potensialet blir i regelen prioritert høyere enn realiteten og det økologiske potensialet. Ettersom livskvalitet, i den rike verden i dag, er minst like avhengig av økologi som økonomi, fører det økonomiske fokus ikke til noe positivt hos oss, og enda mindre for fattige land.

Økologi og økonomi er selvfølgelig to sider av samme sak. Økologi er -læren om det organsierte stedet (utenfor boligen)- mens økonomi er det som utspiller seg på dette organiserte stedet. Det er egentlig feil å tenke seg økologi som noe utenfor samfunnet, der er naturen. I den daglige bruk av økologi, blir imidlertid gjerne de naturlige kretsløp vektlagt, og de er nok, i dag, lettest å forstå i naturen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende